En albumhistorie

Et enkelt, elegant album, som har visse jugendtrekk.

Hvordan vi velger å fortelle private historier ved hjelp av fotografier, er en interessant innfallsvinkel for en fotoarkivar som ser bilder hver dag. I eldre fotoalbum får vi et innblikk i noen av disse historiene som er fortalt.

For tiden arbeider fotoarkivaren med to fine album, tilhørende apoteker Christian Johnsen Dedekam Øwre i Ålesund. Albumene er datert fra 1903 til 1910 og viser privatbilder fra Øwres omgangskrets og familie. Dette er to i en serie av flere album fra samme familie, som Aalesunds Museum har fått i gave. Albumene forteller en historie om en velstående familie i Ålesund, som drev Svaneapoteket (Jugendstilsenteret idag) i byen.  Apoteket ble overtatt av Peder Øwre fra Theonymius Blix i 1819 og ble drevet frem til 1956, da driften ble overtatt av andre.

Albumene er ikke enestående i nasjonal forstand, men de er et viktig vitnesbyrd om hvordan mennesker gjennom fotografier har formidlet sine interesser og aktiviteter gjennom fotografiet. Og de er en viktig dokumentasjon på borgerskapet og deres liv på Summnøre på begynnelsen av 1900-tallet. I en regional forstand er de derfor av stor verdi.

Albumeier har også tenkt estetikk og utforming, ved å tenke former, og plassering av bilder i forhold til hverandre.

Dette ser vi også i Øwres album, i tillegg til motiver fra byen og familiebilder. Mange av fotografiene er tatt ulike steder på Sunnmøre, og veldig mange viser den storslåtte naturen i regionen, særlig på vinterstid. Det var vanlig for borgerskapet i byen å være med i Ålesund Skiforening. Da som nå arrangerte de turer og renn i alpelandskapet på Sunnmøre. Det er tydelig at albumeier har vært opptatt av å vise sin interesse for frilutsliv, gjennom de mange fotografiene fra fjellturer. Bildene forteller også en historie om aktive kvinner, som i lange kjoler driver med tinderangling og aking langs bresprekker.

Fotografiene er også av en god kvalitet, både teknisk og motivmessig. Det er tydelig at personen har hatt interesse av fotografi på amatørnivå. Han har også noen steder tydelig merket bilder snapshots, som kan tyde på at han var opptatt av å skille mellom det gode motiv og det mer tilfeldige motivet.

Albumene kan sees som en sammenhengende historie, selv om dette ikke nødvendigvis var intensjonen fra albumeiers side.  Det tidligste albumet er datert 1903, før den store bybrannen i Ålesund. I det forløpig siste albumet som er funnet frem fra denne samlingen er siste bildet datert 1928.

En serie med bilder tatt på turer i Sunnmørsalpene

Ett av albumene utmerker seg også rent estetisk og håndverksmessig. Det er laget av skinn og har fin dekor av dragestil og akantus. Fotografiene er nok nøye utvalgt for at de skulle “passe inn” i historien i dette albumet. Kanskje dette var albumet som skulle vises frem til besøkende eller tas med når fotografen kom på besøk for å ta gruppebilder i hjemmet. Album var en vanlig rekvisitt å ha fremme, gjerne oppslått, når borgerskapet ble fotografert.

Hatter og kjoler er ingen hindring for aking på breen

En del av fotografiene er kopiert opp flere ganger og limt inn i andre album, som gjerne bærer mer preg av tilfeldig plassering. Kanskje han ga vekk bilder til andre. Et par av bildene finnes også i album som ikke tilhørte Øwre, men som mest sannsynlig var en del av hans vennekrets. Utveksling av bilder mellom venner og familie er ikke noe nytt fenomen.

Å fortelle en historie handler om å velge, men det handler også om å velge bort. Et album er på mange måter en visuell dagbok, men en har gjerne utelatt deler av historien, enten på grunn av dårlige bilder, uskarpe bilder eller fordi noen var misfornøyd med hvordan de så ut på bildet. Øwre har også valgt bort. Noen av albumsidene har merker etter tidligere bilder som er tatt ut og erstattet,  mens teksten fortsatt er igjen. Kanskje bildene ikke passet inn i den endelige versjonen av albumet. Kanskje de er falt ut, gitt vekk eller gått i oppløsning.

For Ålesunds del er albumene et verdifullt innblikk i borgerskapets historie, selv om det er en selektiv historie. Det er også en unik anledning til å få et innblikk i tradisjonen med å lage fotoalbum, noe som idag er erstattet av facebook og det digitale.

Noen av albumene vil med tiden legges tilgjengelig på nett så alle kan få gleden av å bla i dem.

Å følge sporene til Øwre trenger forøvrig ikke bare gjøres gjennom bilder, en kan også følge skisporene hans.

Skrevet av Stina Aadland Jensen